Hva om kjærlighet var det viktigste?

Hva om kjærlighet var det viktigste? Hva om vi snakket fra hjertet? Tenk om alle gjorde det. For en flott verden vi hadde hatt.

En verden uten frykt, hat, misunnelse og maktbegjær.

Hvis kjærlighet var det viktigste, hadde alle hjulpet hverandre. Hvis alle hadde snakket fra hjertet, hadde vi ønsket hverandre godt.

Det hadde ikke vært krig, og pengene til våpen kunne isteden gått til menneskeheten. Vi kunne funnet vann i Sahara, isteden for på Mars.

Alle vil ha kjærlighet i livet sitt. Hvorfor er det som virker så enkelt, det vanskeligste av alt? Hvorfor klarer vi ikke å tro på at kjærlighet er den sterkeste kraften som finnes? Nok til at vi selv kan gjøre alt for å spre kjærlighet? Det eneste som kan kurere hat.

Frykt er et stort hinder for kjærlighet. Er vi redd for noe, eller noen, tør vi ikke. Vi tør ikke bli kjent med fremmede. Vi tør ikke å stole på noen som ser eller oppfører seg annerledes enn oss selv. Vi setter opp store skjold, isteden for å snakke hjerte til hjerte, som da hadde visst at vi lukket hjertet for veldig mange flotte mennesker.

Smil, rekk frem en hånd og snakk med hjertet, og du vil få så mye tilbake.

Jeg tror verden hadde vært et mye bedre sted bare ved at du og du og du viser kjærlighet til dem rundt deg. Bare det vil gi ringvirkninger til andre, så andre igjen tør å vise sårbarhet og å snakke med hjertet uten å være redde.

Det er så enkelt, og samtidig så vanskelig. Men om alle hadde klart det, hadde vi fått en magisk verden for alle.

Pornografi

Jeg er mot pornografi. Det har jeg alltid vært. Gått ut på dato, sier noen, uten å spørre hvorfor.

Vel, så var jeg ung på 70-tallet hvor de aller fleste var mot, men det har ikke noe med det å gjøre.

Jeg fikk også en til å brenne et pornoblad på fest for 20 år siden .

Du er for ekstrem, sa hun som hadde festen.

Men hvorfor er jeg så imot?

Fordi det er ødeleggende, spesielt for unge, som er nysgjerrige å vil vite og lære hva sex er.

Pornografi viser ulike stillinger, ulike måter å ha sex, tilfredstillelse, orgasme, men de viser ikke det viktigste. Følelser mellom to. Båndet som oppstår når man er naken sammen, utforsker hverandre, lærer hverandre å kjenne på kanskje det dypeste plan som er mulig. Når begge setter den andres nytelse før sin egen.

Pornografi viser kun hvordan du skal oppnå din egen nytelse og mestringsfølelse ved å lære hvordan man kan gi den andre orgasme. Det er kaldt. Det er upersonlig. Altså helt det motsatte av det å dele det mest intime i oss er.

Nysgjerrigheten og uskyldigheten blir borte. Det blir isteden et enormt press, både når det gjelder å gi, men også å ta imot. Det er ett fokus, utløsningen. Men elskov er så utrolig mye mer enn det. Når man har med seg følelsene. Vi blir ett. Ikke to med hver sin ekstase.

Det gjør at unge mennesker følger «oppskriften» på hva som er sexy og hva som er nytelse. Det er ikke lenger nok å bare være seg selv, og vite at det er det som er tiltrekkende. Det er du som er sexy akkurat slik du er, uavhengig om du er med på all verdens stillinger og fetisj.

Det kan presse usikre unge til å tøye grenser, som ikke er deres egne. Få uerfarne til å godta ting de egentlig ikke vil, fordi alle andre gjør det, alle andre liker det. Man tror det er en selv som er problemet.

Det er ikke lett å gå mot flokken spesielt når man er ung.

Det er ikke lett å vite at sex og å elske sammen, er to helt forskjellige ting. Iallefall ikke når pornografien har blitt akseptert som en læring og filmer som Fifty Shade Of Grey blir sett på som normalt og spennende. En spenning jeg ser på som en veldig skremmende utvikling.