Drømmer

Jeg tror vi alle har dager da verden virker mørkere enn den har vært før. Dager hvor fremtiden virker mer håpløs. Øyeblikk du tror ingenting vil bli bedre.


Ikke forbarm mørket, og tro det er slik det skal være.

Ikke grav deg ned i ditt eget mørke, uten tro på at det kan bli bedre.
Lyset i tunnelen, er veldig sjeldent et tog , som vil overkjøre deg, ødelegge deg og gjøre livet ditt enda verre enn det er akkurat nå.

Mest sannsynlig er dette lyset, håpet om noe bedre.

For husk at bak hver mørke sky er det sol, og ser du mot sola vil skyggen alltid være bak deg.

Husk at drømmer ikke blir laget av velstand, men av å mangle noe.

Du kan faktisk drømme om akkurat hva du vil. Ingen drømmer er for store, eller for små. Du kan drømme om den dagen du blir rik, den dagen du møter din store kjærlighet, eller kanskje du drømmer om å være fri og reise jorda rundt? Det kan også være drømmer om å kjøpe din egen bolig, eller drømmer om et liv uten angst, et liv uten rus, uten vold?

Du kan drømme om hva du vil, og du kan velge om du vil dele drømmene dine med andre, eller ha dem helt for deg selv.

Noen ganger kan faktisk drømmene være det som holder oss levende. Gir oss det motet vi trenger for å kunne få det livet vi fortjener. Det første steget til å virkeliggjøre en drøm, er å manifestere livet akkurat slik vi vil det skal være.

Ikke vær redd for å gå nye veier.

Du vil ikke gå deg vill. Du vil kanskje møte nye utfordringer, få nye impulser og ny lærdom. Det kan kanskje ta litt ekstra tid, men ingen lærdom er bortkastet.


Alt ordner seg.

Hvorfor er det da så vanskelig?

Mauren

Mauren hadde sett frem til
Det nye
Gledet seg
Til å starte på nytt
Lære andre ting enn før
Få en forandring
I det som hadde vært
Hun elsket å jobbe

Men dettte var før hun forsto
At løsninger
Til felleskapets beste
Ikke lenger
Var ord som var i bruk

Det var ikke for å lære
Hun var her
Men for å bli puttet
Inn i et hamsterhjul
Hvor hun skulle løpe
Uten stans
På ubestemt tid

Krefter og livsglede ble skviset ut
Erstattet med smerter i kroppen
Til det ikke var mer å hente

Hun fallt
Nedover
Og nedover
I full fart
Inn i mørket
Til hun møtte bunnen
Med et brak

Der lå hun
Helt urørlig
Lenge
Knapt i stand
Til å puste
Før hun til slutt
Sakte
Sakte
Begynte å klatre oppover igjen


Back to start