Kjærlighet er den største kraften som finnes.
Den som kan foredle et menneske mest.
Får vi sann og ubetinget kjærlighet,
gir vi også kjærlighet tilbake.
Er vi omgitt av kjærlighet
og har denne kraften i oss,
stråler vi.
Den får frem det beste i oss.

Men fordi kjærlighetskraften åpner oss,
så er vi da også sårbare
og uten annen beskyttelse
enn det kjærligheten gir oss.
Dessverre er det noen som blir redde,
og ikke tør å vise seg sårbare.
De prøver å kjempe imot,
og til og med forsøker
å drepe kjærligheten i andre.

Det er synd på disse redde sjeler,
fordi de går glipp av så mye.
Det er også synd på de sjeler
som får sin tro på kjærlighet ødelagt.
Men har vi først sådd et kjærlighetens frø i oss,
så vil det igjen gro.
Det kan bare ta litt tid…

Jeg trodde min tro på kjærlighet
kun fantes i mine drømmer,
fordi min kjærlighets flamme,
hadde blitt slukket så mange ganger.
Men håpet om kjærligheten lå der,
og bare ventet på å få blomstre.
Tiden var bare ikke inne før nå.
Jeg trengte denne tiden til å forstå
hvor stor og spesiell kjærligheten virkelig er…