Flere ganger i mitt liv

har jeg opplevd

at kjærlighet gjør blind.

Det er sider i kjæresten min

som jeg rett og slett ikke har sett,

selv om kortene

har ligget åpne hele tiden.

Jeg har sett dem…

uten å se.

Dette har gjort

at jeg har vært livredd

for å forelske meg på nytt…

for hva er det jeg ikke ser

i forelskelsens rus?

Å elske gjør oss

så utrolig sårbare,

og jeg har vært redd

for å bli sårbar igjen.

Når vi er sårbare

er vi uten beskyttelse,

og når vi er uten beskyttelse,

har vi også lettere for å bli ødelagt…

i alle fall hvis vi havner i

feil personers klør.

Etter flere år torde jeg å elske igjen…

bli blind.

Faktisk elsket jeg han høyere

enn jeg noen gang har elsket noen…

Det som er annerledes nå,

er at dette ikke har ødelagt meg.

Forholdet har vært

helt uten angrep,

så jeg står fortsatt oppreist…

men jeg har vært blind.

Kjærlighet gjør blind!

Egentlig så betyr det

at vi kun ser noen sider,

og overser andre.

Jeg mener at slik

må det være også.

Vi må lete etter

de positive sidene

i hverandre.

Vi har et valg om hva vi vil se

i et annet menneske.

Alle har både negative og positive sider i seg.

Det er det som er å være menneske.

Vi velger hvilke sider

av oss selv vi vil fremheve,

og hvilke vi vil la ligge i skjul.

Slik er det når

vi møter og omgås andre også.

Vi kan lete etter alle feil og mangler

hos den andre,

for å føle oss bedre selv.

”Ha, ha! Han er ikke feilfri han heller”,

kan vi tenke.

Men hva skjer?

Blir forholdet bedre av

at vi begge leter etter negative sider

hos den andre?

Nei, det eneste som skjer,

er at det kommer negativ energi mellom oss,

og vi går i forsvarsposisjon.

Derfor har jeg ment,

og mener fremdeles

at når vi begge ser etter

det positive i den andre,

og fremhever dette,

så vil vi prøve å leve opp til

det bildet den andre har

av oss…

altså få frem enda flere positive sider

i oss selv.

Når noen stoler på oss,

viser vi tillit.

Når noe er stolt av oss,

blir vi stolte selv.

Når noen er snille mot oss,

ønsker vi å være snille tilbake.

Når noen hjelper oss,

er vi hjelpsomme tilbake.

Med andre ord,

det vi sender ut,

får vi tilbake.

Så selv om det fortsatt finnes

andre sider

i den vi elsker,

så kommer det ingenting godt ut av

om vi fokuserer for mye

på disse sidene.

Dette sier jeg,

selv om jeg sitter og slikker mine sår

etter å ha vært blind…

trodd på kjærligheten…

og mistet den.

Kjærlighet gjør blind,

for å hjelpe oss

til å få det bedre

med oss selv…

og den vi elsker, tror jeg.

Noen vil da si

at da er jo alt bare en illusjon…

noe vi innbiller oss.

Men selv om vi bare ser

det vi vil se,

så er faktisk det vi ser,

det vi opplever

og det vi føler

virkelig…

Det som er virkelig

for hver enkel av oss,

er ekte …