Jeg drømte om en kvinne som satt og gråt blod. Hun hadde så mye smerte i seg…

-Jeg har lett etter deg lenge, sa hun.

-Jeg vet det, svarte jeg

-Jeg har bilde av deg

Hun skulle hjelpe meg til å forstå min egen smerte, min sorg og min kjærlighet.

Jeg ble ført inn i et bitte lite rom. Det var av mur med små luker helt øverst på veggene.

Ellers var det ingenting.

Alt var hvitt.

Jeg ble redd. Trodde ikke det var slik hun skulle hjelpe meg.

Plutselig ser jeg at det lille rommet er fylt med lys.

Gult sol lys som kom gjennom de små lukene, og hele det lille rommet føltes som det var full av

kjærlighet.

Redselen ble borte, og jeg ble fylt med fred og ro.

Følte meg andektig.

Jeg forsto nå at kvinnen som gråt blod hadde vist meg mitt eget lille rom i meg selv.

Rommet som ikke var berørt av noe eller noen.

Det var der renhet, uskyld og kjærligheten i meg var.

Et rom jeg ikke hadde oppdaget før kvinnen med all smerten, viste meg det.

-Alt er mulig,”tenkte jeg,

-så lenge kjærligheten er ren og uselvisk.

Kjærlighetskraften er den sterkeste kraften som finnes.

Finnes kjærlighet, er alt mulig…