Jeg tror vi alle har dager da verden virker mørkere enn den har vært før. Dager hvor fremtiden virker mer håpløs. Øyeblikk du tror ingenting vil bli bedre.
Ikke forbarm mørket, og tro det er slik det skal være.
Ikke grav deg ned i ditt eget mørke, uten tro på at det kan bli bedre. Lyset i tunnelen, er veldig sjeldent et tog , som vil overkjøre deg, ødelegge deg og gjøre livet ditt enda verre enn det er akkurat nå.
Mest sannsynlig er dette lyset, håpet om noe bedre.
For husk at bak hver mørke sky er det sol, og ser du mot sola vil skyggen alltid være bak deg.
Husk at drømmer ikke blir laget av velstand, men av å mangle noe.
Du kan faktisk drømme om akkurat hva du vil. Ingen drømmer er for store, eller for små. Du kan drømme om den dagen du blir rik, den dagen du møter din store kjærlighet, eller kanskje du drømmer om å være fri og reise jorda rundt? Det kan også være drømmer om å kjøpe din egen bolig, eller drømmer om et liv uten angst, et liv uten rus, uten vold?
Du kan drømme om hva du vil, og du kan velge om du vil dele drømmene dine med andre, eller ha dem helt for deg selv.
Noen ganger kan faktisk drømmene være det som holder oss levende. Gir oss det motet vi trenger for å kunne få det livet vi fortjener. Det første steget til å virkeliggjøre en drøm, er å manifestere livet akkurat slik vi vil det skal være.
Ikke vær redd for å gå nye veier.
Du vil ikke gå deg vill. Du vil kanskje møte nye utfordringer, få nye impulser og ny lærdom. Det kan kanskje ta litt ekstra tid, men ingen lærdom er bortkastet.
Jeg heter Line M og hadde for noen år siden en hjemmeside, som het Tiril`s verden.
Det startet med at jeg skrev om meg selv, som en alvedronning med tre alvebarn. Alveprinsessen. Solprinsessen og Alveprinsen. Meningen var at jeg skulle skrive om min vakre familie og livet vårt, men i eventyrform. Den ble ikke helt som jeg planla.
Tiril`s verden
Den levde sitt eget liv og ble det den ble. Jeg elsket den. Den var mitt hjertebarn. Jeg skrev om kjærlighet, om frihet, verdier, sannheter, om å føle seg fremmed og utenfor. Jeg skrev også om grunnstenene i livet, som er så viktig å ha for å stå støtt, og være den man er, og alt jeg skrev fant jeg musikk som hadde samme stemning som det jeg skrev om.
Jeg hadde også en gjestebok der, hvor jeg kunne svare de som skrev. Jeg fikk så mange hyggelige meldinger, og jeg forsto etterhvert at Tiril`s verden betydde mye for veldig mange. Det var en merkelig opplevelse, men også veldig god. Jeg følte at mine tanker bidro til at andre fikk det bedre, og det føltes veldig fint.
Hvem var Tiril?
Ingen visste hvem jeg var til å begynne med. Tiril var nick-navnet jeg brukte i ulike forum på nettet. Det føles lettere å skrive da, og tryggere. Jeg delte jo mye som var veldig personlig, og syntes det var vanskelig å stå åpent frem med alt jeg skrev.
Men etter mange positive tilbakemeldinger, fikk jeg selvtillit nok til også fortelle vennene mine om Tiril`s verden, som da hadde blitt så mye mer enn bare en hjemmeside.
Slutten på Tiril`s verden
Av ulike grunner fikk jeg ikke skrevet mer i Tirils verden. Jeg fikk ikke betalt. Skrev mail på mail til de som hadde den, men ingenting hjalp. Alt jeg hadde skrevet var der, men jeg kunne ikke legge inn noe nytt.
Den ble aldri ferdig, men jeg trøstet meg selv med at det er tid for alt. Nå var tiden for Tirils verden over.
Miss Molina
Facebook kom, og jeg laget Miss Molina. Et sted for diktene og skriveriene mine. La inn noen av diktene fra Tiril`s verden, men tenkte at den heller skulle bli en fornyelse av den, men nye tanker og nye dikt.
Men det ble ikke det samme. Jeg klarte ikke å lage den samme stemningen der. Musikken manglet. Oppsettet ble feil-Faktisk likte jeg ikke hvordan den var. Vanskelig å ha oversikt, og vanskelig å finne frem…
Tiril`s verden lever videre
Fra tid til annen finner jeg diktene mine på andres profiler og i grupper, uten at de som legger det ut, vet at det er jeg som er Tiril og har skrevet dem. Jeg blir alltid glad da. Rørende at diktene, tekstene og tankene mine fortsatt blir delt rundt i så mange år etter.
Jeg fant diktet mitt om alkoholmisbruk på en FB-venns profil. Hun sa hun elsket dette diktet, men aldri hadde funnet ut hvem som skrev det. Veldig rart, fordi grunnen til at vi kjenner hverandre, er felles engasjement for flyktninger. Noe som er et helt annet tema enn det som var på siden min.
Men det er vel hjerter som snakket samme språk, og som fant hverandre igjen.
Tirilsverdenblogg.com
Jeg gikk inn på Tirils verden, som fortsatt eksisterer (www.freewebs.com/emmali) Jeg kjente lengselen etter å skrive og å formidle alt jeg har inni meg. Derfor laget jeg Tiril`s verden Blogg. Det er så mye som vil ut. Hva det blir, vet jeg ikke. Det får tiden vise.
Jeg skriver innlegg om ting som opptar meg, og helt nederst på siden ligger mine malerier av ord, dikt, poesi og noveller. Setter veldig pris på om du tar deg tid til å lese der også.
Håper du får en flott tid her i Tiril`s verden Blogg. Velkommen tilbake <3
