Stikkordarkiv: sårbar

Styrke eller svakhet?

En av de mest grunnleggende styrkene vi har er å tro godt om andre. Eller er det egentlig en styrke? Jeg syntes det.

Vi blir født med en blind tro på at alle er gode. Vi som barn, hadde ikke overlevd uten denne tilliten til andre. Uten en tro på at noen vil ta vare på oss.

Dessverre vil ingen av oss ha et liv helt uten mennesker som vil misbruke denne naiviteten . Både små og store svik vil lage sår og varige arr i løpet av et liv.

Resultatet kan bli bitre, redde, og skeptiske voksne.

Vi stoler ikke lenger på andre. Iallfall ikke mennesker vi ikke kjenner.

Om vi ikke klarer å se, ikke klarer å bryte dette, eller klarer å legge ansvaret der det hører hjemme, vil vi lage nye sosiale mønstre, som voksne. Vi vil bringe med oss våre sår videre til våre barn.

Noen mennesker klarer å beholde sitt positive syn på andre også som voksne. De tror det beste, til det motsatte er bevist. Selv om de blir sviktet, selv om de blir forått, tar de ikke dette med seg til det nye vennskapet, den nye partneren, til barnet sitt eller det nye mennesket de møter. Rett og slett fordi denne personen ikke har noe med deres forhistorie å gjøre. 

Noen syntes å være naiv, er en svakhet. Rett og slett dumskap. Jeg mener det motsatte.

Å være naiv, godtroende eller tro det beste om andre, er en styrke. En grunnleggende styrke, som gjør at vi tør å tro, selv om vi risikerer å bli dolket i ryggen, selv om vi risikerer å bli sviktet igjen, selv om vi kanskje risikerer å bli helt knust.

Jeg syntes det er modig å plukke opp puslebitene av seg selv, sette dem sammen, og gå videre med ny tro på det beste i andre.

Det motsatte er at vi lar redsel for det som har vært, bli en redsel for noe som kanskje ikke er noe å være redd for i fremtiden?

Hvis redselen er sterkere enn nysgjerrigheten og større enn ønsket om å lære andre å kjenne, vil vi også miste mange muligheter til å bli kjent med mange fantastiske nye mennesker. 


Vi blir alle fylt med redsel, og vi får sår i livet. Det gjør oss også mer skeptiske og usikre. Slik er det bare.

Men er dette en styrke? Eller er det bare et resultat av hva vi har opplevd?

Jeg vet at mange tenker at å tro godt om folk, er en svakhet, men slik jeg ser det, er tvert om.

Du som klarer å beholde din tro på menneskene. Uansett hva du har opplevd. Har ikke du største styrken av oss alle?!? ❤️