Jeg liker ikke tid.

Tid gjør at vi mister frihet. Det er alltid noe vi skal på ulike tidspunkt. Derfor blir vi også fanget av tiden.

For meg er tiden ustabil,

og derfor har jeg vanskelig for å forholde meg til den.

Når vi kjeder oss, eller har det dårlig, går tiden like sakte som den går fort om vi har det fint eller travelt.

Det skulle da ha vært motsatt, for når vi trenger mer tid, får vi mindre.

Noen mennesker syntes 2 timer er veldig lenge, og lever som det er slikt. De tror de har all verdens tid på det de skal gjøre.

Andre tenker at 2 timer er da ingenting. Her må jeg raske meg for å rekke alt det jeg skal. Det er de som rekker å gjøre det de skal også. Det er de som mister minst tid.

For meg er dette vanskelig.

Hvordan kan jeg planlegge noe som ikke er det samme hele tiden? Når jeg har mye å gjøre før et gitt tidspunkt, tenker jeg at jeg har god tid. Setter kanskje ned tempoet. Det er jo flere timer til. Plutselig er tiden over.

Hvor har tiden blitt av?

Det er som det er svarte hull av tid som har forsvunnet. Det kan være alt fra 10 minutter til flere timer. Jeg kommer alltid for sent, og bruker av andres tid.

Tid andre kunne ha brukt til andre ting enn å vente på meg.

Jeg gjør ikke dette fordi jeg er egoistisk,

men fordi jeg har så vanskelig for å forholde meg til tid og beregne

hvor mye tid er til ulike tider.