Vi lever våre liv i stress og mas. Higer etter mer og mer materiell trygghet.

Har vi det bra materielt er vi vellykkede, tror vi.

For hva er sanne verdier? Er det å ha et stort hus og en bil, som er bedre enn naboens virkelig lykke? Blir vi lykkelig hvis vi har nok materiell trygghet, eller vil vi alltid ha mer?

Alltid ha et ønske om å få det bedre?

Jeg tror ingen kan bli lykkelig av døde ting.

Hvis vi tror det, går vi feil vei, og ser ikke hva som er viktig. Hva som er verdifullt.

Det som gjør livet rikt, er levende.

For det som til syvende og sist betyr noe, er barna våre, familien vår, venner, arbeidskollegaer. De vi gjør noe sammen med.

De som gjør våre liv levende og rike.

Det som er verdifullt for meg, er alle de jeg er glad i, og alle de som er der for meg ‘ når jeg har hatt det tøft.

De er verdifulle de menneskene jeg kan dele en glede med, de jeg kan dele en sorg med. De er verdifulle de jeg kan vise min sårbarhet til.

Selv om vi ikke er rike i verdslig betydning, så er vi omgitt av rikdom på alle kanter. Rikdom vi ikke trenger å jobbe eller kjempe for. Den bare er der hvis vi bare tar oss tid til å se den.

For Moder Jord står der i all sin verdifulle prakt. Naturen er den beste medisin mot det meste.

Har du glemt hva skjønnhet er, så se deg rundt.

Blomster som strekker seg i sin fargeprakt, eller vindens sus i trærne. Føl roen der, se kreftene, kjenn energiene, se alt som lever.

Tenk på hvor heldig du er som får være en del av alt dette verdifulle.

Hvis vi står mellom valget mellom våre døde og levende verdier i livet, tror jeg de aller fleste hadde valgt de levende.

For hva er vel penger og status, hvis vi ikke har noe annet?

Verdiløst!

Allikevel er det så mange som lever motsatt. De jobber og jobber for å komme seg opp. Hva skal de gjøre på toppen? Det er ensomt der. Men få tenker på det mens de klatrer. De har skylapper, og ser kun målet.

De glemmer alle verdiene rundt seg.

De glemmer at det er noen rundt dem som trenger dem.

Jakten på det perfekte og verdifulle livet, blir aldri som de hadde trodd, for plutselig en dag er de alene.

Vi må gi av oss selv, for at andre vil gi oss noe.

Men vi skal ikke gi, for å få noe igjen. Vi skal gi fordi det gir oss glede å hjelpe andre til å få et levende liv.

Kanskje får vi ikke noe igjen av den vi gir.

Men har vi gitt ett menneske litt glede og litt mer verdier i livet, så har vi gjort noe stort.

Og det er i seg selv noe verdifullt.